#workshop #metode

Dobbel diamant

En av mine favoritt workshopmetoder

Min favorittmetode for å kjøre workshop for forbedring er "Double diamond". Dette er opprinnelig en designmetode, men den er en veldig fin mental modell for hvordan man jobber med forbedringer. De aller fleste har en tendens til å gå rett på løsningene, og det er ikke alltid en god strategi. Det blir fort at man velger løsninger man allerede kjenner til, som jo begrenser seg endel. I stedet er det bedre å bruke litt tid på å forstå problemet, og finne ut hva som er årsaken til at det er et problem.

Double Diamond-metoden

Dette er det jeg liker spesielt godt med "Den doble diamanten":

  1. Den viser visuelt hvordan man skal jobbe med utfordringer.
  2. Den deler tydelig opp i at man har en problemfase hvor man må gå bredt ut for å finne årsaker, og gjerne innhente informasjon fra eksempelvis andre personer og datakilder, før man begynner å snevre inn på de viktigste årsakene til problemet og som da må prioriteres å løses.
  3. Den har også en tydelig løsningsfase, der man også skal gå bredt ut og gjerne være kreativ(!) for å vurdere løsninger på årsakene man har prioritert. Når man har funnet ulike løsninger, må man igjen snevre inn og bestemme seg for hvilke løsninger man har mest tro på og så iverksette disse.

Hvordan bruke den i praksis

  1. Steg 1: Før man skal i gang med workshopen, er det viktig å ha en tydelig utfordring eller problemstilling klar. For å definere denne kan det vært lurt å snakke med flere som er berørt av problemet, for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen.
  2. Steg 2: For å finne årsaker til problemet eller utfordringen man skal forsøke å løse, pleier jeg å begynne med individuell idemyldring. Jeg ber alle skrive ned så mange årsaker de kommer på (en årsak = en post-it). Når alle har skrevet ned sine årsaker, ber jeg dem om å dele med hverandre og gjerne gruppere sammenfallende årsaker. Hvis man har mulighet i workshopen, eller man bruker metoden som en litt lengre prosess er det her fint å også bruke litt tid på å undersøke årsakene nærmere. Dette kan bety at man innhenter data som støtter eller avkrefter årsaken, eller man tar seg tid til å snakker med personer som er berørt av problemet.
  3. Steg 3: Etter at deltagerne har diskutert årsakene, skal de prioritere hvilker årsaker de mener er viktigst å forsøke å løse. Dette kan gjøres ved å ente diskutere og bli enige, eller ved å bruke enkle metoder som "Dot voting". Hvis man har hatt mulighet til å innhente data, kan dette også være med på å definere hvilke årsaker som er viktigst å løse.
  4. Steg 4: For å sette i gang med å finne løsninger, er det igjen viktig å begynne med individuell idemyldring. For å få mer kreative løsninger kan man bruke ulike metoder. Et eksempel er at man etter å ha kommet med sine egne forslag, skal bruke ulike personer eller selskap som inspirasjon. Eksempelvis: Hvordan ville Apple løst dette? Hvordan ville IKEA løst dette? Her må man gjerne velge velkjente personer eller selskaper, slik at det er lettere for deltagerne å forestille seg hvordan de ville løst det.
  5. Steg 5: Nå må man igjen gjennom en runde med prioritering. Dette kan gjøres på samme måte som i Steg 3, eller man kan bruke en "Effekt/Innsats-matrise" for å vurdere hvilke løsninger som er viktigst å iverksette. Denne matrisen er en enkel måte å vurdere hvilke løsninger som gir mest effekt i forhold til innsats.
  6. Steg 6: Når man har prioritert løsningenen, må man lage en plan for hvordan dette skal løses. Dette kan man begynne på i selve workshopen. Her bruker jeg ofte et såkalt "Forbedringscanvas", som eksempelvis kan se slik ut:
Forbedringscanvas

Dette er et enkelt verktøy for å få deltagerne til å tenke gjennom hva som skal til for å implementere løsningen og som kan brukes til dokumentasjon til videre arbeid.

← Tilbake til Læring