Tanke #11 - Menn som hater kvinner
Menn som ikke involverer kvinner, men bare snakker med menn.
Menn som aldri fremsnakker kvinner, men skryter av menn.
Menn som er nedlatende mot kvinner, men ser opp til menn.
Menn som bare snakker uten substans.
Menn som syns kvinner er for følsomme, men tar selv alle avgjørelser basert på magefølelsen.
Menn som syns kvinner tar for stor plass, men selv ikke klarer seg uten glansen fra andre menn.
Menn som bare syns noe er en god idè, når det kommer fra en annen mann.
Menn som ikke ser gjennom bullshiten til andre menn.
Menn som ikke lurer kvinner, men lurer samme type menn.
Menn som er problemet.
Menn, men menn.
Tanke #10 - Jeg fikk den!
"Jeg fikk den nye jobben! De var så hyggelige der, jeg sa det var viktig for meg med godt arbeidsmiljø og vet du hva de sa? De sa at det har de stort fokus på, og de holder ihvertfall ikke på sånn som han arbeidslederen jeg har nå."
"Jeg nevnte ikke han engang, men de hadde hørt om han fra andre. Det er jo samme bransje. Dette gleder jeg meg til." Han smilte, han var så stolt og overlykkelig over å slippe å ha en slik hverdag på jobb.
"Jeg har sagt opp den gamle jobben nå, starter om en måned. Sjefen spurte om det hjalp om jeg fikk jobbe med noe annet, der jeg slapp å forholde meg til han arbeidslederen. Det er jo litt i seneste laget, kan de ikke gjøre noe med han før flere sier opp? Før jeg sa opp?"
*Dette er ikke min historie.
Tanke #9 - Er resultater alt som betyr noe?
Han kjefter opp de ansatte, han sprer frykt, han bryr seg bare om resultater. Han er blitt rapportert til ledelsen, til Arbeidstilsynet og alle er klar over hvordan han er. Men det nytter ikke.
Folk slutter en etter en, men det er jo lett å få tak i nye i denne jobben. Ikke tar det så lang tid med opplæring heller for vi blir jo bare kastet ut i det, og får mye kortere opplæring enn avtalt.
Hvorfor ingen gjør noe med han spør du?
Han leverer jo resultater. Han får bonus av resultater på leveringstid. Og så lenge ledelsen ser at han skaffer resultatene de vil ha, hvorfor skal de bytte han ut?
Men nå slutter han jeg jobber best med, så nå slutter jeg og. Jeg har jo fått kjeft jeg og, jeg hadde en legetime og gav beskjed på forhånd om at jeg kom en time sent på jobb. Men ingen hadde ordnet noen til å jobbe for meg, så jeg fikk kjeft for at jeg ikke var der. Både han arbeidslederen og min personalleder visste om at jeg kom sent den dagen.
Jeg kan stå i kjeften, det er ikke det. Men jeg gidder bare ikke. Har intervju på ny jobb i morgen.
Tanke #8 - Er resultater alt som betyr noe?
Han kjefter opp de ansatte, han sprer frykt, han bryr seg bare om resultater. Han er blitt rapportert til ledelsen, til Arbeidstilsynet og alle er klar over hvordan han er. Men det nytter ikke.
Folk slutter en etter en, men det er jo lett å få tak i nye i denne jobben. Ikke tar det så lang tid med opplæring heller for vi blir jo bare kastet ut i det, og får mye kortere opplæring enn avtalt.
Hvorfor ingen gjør noe med han spør du?
Han leverer jo resultater. Han får bonus av resultater på leveringstid. Og så lenge ledelsen ser at han skaffer resultatene de vil ha, hvorfor skal de bytte han ut?
Men nå slutter han jeg jobber best med, så nå slutter jeg og. Jeg har jo fått kjeft jeg og, jeg hadde en legetime og gav beskjed på forhånd om at jeg kom en time sent på jobb. Men ingen hadde ordnet noen til å jobbe for meg, så jeg fikk kjeft for at jeg ikke var der. Både han arbeidslederen og min personalleder visste om at jeg kom sent den dagen.
Jeg kan stå i kjeften, det er ikke det. Men jeg gidder bare ikke. Har intervju på ny jobb i morgen.
Tanke #7 - Kunne dette vært unngått?
Misforståelser, uenigheter, forskjellig perspektiv, erfaring og personlighet. Alt dette gjør det vanskelig for alle å samarbeide i harmoni med hverandre.
Likevel er det forbausende mange ledere og ansatte som tror at dette bare skal gå av seg selv. Relasjoner på jobb kan man ikke velge, og ikke heller velge bort om man vil være i jobben.
Hvorfor har du ikke større fokus på å få dette til å fungere da? Hvorfor har du fullt fokus på opplæring i arbeidsoppgaver, hvordan kantina fungerer, timeføring og ikke minst når det er julebord?
Når misnøye oppstår, hvorfor tar du ikke tak i det med en gang? Ser du det ikke? Er du ikke obs på at den nye kanskje ikke får det helt til med en av de andre ansatte? Eller et par av de andre ansatte ikke liker den nye?
Hvis du tar det med en gang, "nip it in the but", så er det så stor sjanse for at du kan fikse det. Ta en prat med den nye, ta en prat med de andre ansatte. Fasiliter en samtale med dem der de kan presentere sine synspunkter, og hjelp dem med å finne en løsning.
Det er ikke så mye mer som skal til. Hvis du tar det tidlig. Venter du blir det bare verre. Og med verre mener jeg det kan bli skikkelig ille. Det kan føre til stor psykisk belastning, det kan føre til sykmelding og i verste fall mister du den ansatte du egentlig trenger i den rollen.
Tank om du kunne unngått det. Om du bare hadde tatt det tidlig nok.
Tanke #6 - Er det meg?
"Jeg har lært meg å manipulere folk" sa han og smilte litt beskjedent mot meg. Eller var det et lite glimt av noe i øynene hans? Noe jeg ikke helt fikk taket på. "Det kan være nyttig i jobben vår, jeg bruker det jo selvfølgelig ikke på deg" sa han og lo "Vi er jo partnere!".
Jeg ble litt satt ut, men han var så god kollega, dedikert i jobben og alltid støttende og hyggelig. Jeg slo det ganske fort fra meg. Så ille kan det vel ikke være det han holder på med?
Jeg merket det ikke først. Det var bare noen bisetninger her og der i starten. Som når han sa "du er så kontrollerende", når jeg spurte etter informasjon jeg trengte. Når andre gjenfortalte samtaler vi hadde hatt, bare at han hadde tatt mine ideer, mine ord og gjort dem til sine. Hans meninger var plutselig mine? Holdt jeg på å bli gal? Når jeg oppdaget at han hadde jukset på CV, på erfaring og hva annet? Når jeg sa jeg ville gå, bryte ut for dette var ting jeg ikke kunne stå inne for.
Da var jeg den vanskelige, den som alle vendte seg mot. For hvem ville tro han over meg?
Vi var alle under hans kontroll. Jeg bare så det først.
Tanke #5 - Never give up
Jeg tror det må være ordtaket ditt. Du kjører på, vil få det til, endring må skje!
Problemet er bare at ingen andre vil. Du er omgitt av et system som bare durer på som en supertanker på sjøen, mens du er en liten robåt som prøver å dytte i en annen retning.
Motet ditt kan ingen ta fra deg. Du gir aldri opp, men dessverre tror jeg du er begynt å innrette deg etter de andre.
De burde skjønt etter all denne tiden, at du er ledestjernen de burde fulgt.
Men kapteinen ser deg ikke, eller vil ikke ta deg med som styrmann mot en annen kurs.
Tanke #4 - Hvor er du nå?
Du er en sånn som setter stemningen i møter.
Når du er i godt humør, så er alle andre det. Og fy, da er det god stemning!
Når du har en dårlig dag, eller bare fokuserer på det negative. Da kjenner vi andre det. Vi blir nervøse, redd for å si noe feil, redd for at vi får hugget når du ikke er enig.
Men når du forsvinner i andre tanker, eller på mobilen. Da gir vi litt opp. Hva er vitsen da liksom? Du er jo ikke her og nå i øyeblikket med oss i det hele tatt.
Det er kanskje den verste stemningen.
Tanke #3 - Du trenger ikke forklare
Du vet når du får spørsmål om ting? Kanskje det er status på noe. Noe som er vanskelig for det fungerer ikke helt som det skal.
Du trenger ikke forklare. Jeg vet det ikke er din feil. Jeg vet at det har skjedd mye de siste årene som gjør at ting som de er. Men jeg trenger ikke høre det hver gang jeg lurer på noe.
Kan vi ikke bare snakke om den statusen jeg lurte på, og finne ut hva vi gjør fremover?
Tanke #2 - Ikke bare detaljer
Du vet når jeg spør deg om vi kan jobbe med et spesielt område? Et område som flere har fortalt meg ikke fungerer i bedriften. Du trenger ikke tenke på detaljene da. Du trenger ikke gå rett ned i grøten, og diskutere detaljene rundt et eksempel.
Jeg kan ta det. Du har mer enn nok å tenke på. Bare si ja så fikser jeg det. Det er greit å slippe kontrollen. Det er greit å bare stole på at andre gjør jobben sin.
Tanke #1 - Jeg kan ikke tvinge deg
Jeg kan ikke tvinge deg til endring. Du sier jo selv at det er ting som ikke fungerer i organisasjonen, og du peker på at andre ikke gjør jobben sin. Likevel vil du ikke jeg skal hjelpe deg.
Hva er det du er redd for? At det skal vise seg at du og dine ansatte også har utfordringer? At dere ikke er så ufeilbarlige som du liker å tro? For hva hvis jeg samler dere og "de andre" og går gjennom hvordan ting egentlig fungerer, og de peker på deg og dine?
Ramler verden din sammen? Vil du kjenne på skam? Skam for å ikke mestre? Ikke føle deg god nok?
Kanskje på innsiden, men det som kommer ut er sinne. Og å kaste rett tilbake på dem. Jeg skulle ønske du kunne se at det ikke er så farlig. At det er greit å ikke ha kontroll på alt. At det er greit å ikke være perfekt.